Side 1 2 3 4

 RUSSELEIREN:  


Bilete frå russeleiren.

Etter at tyskerne hadde vært i Florø en tid dukket det opp en annen folkegruppe i tillegg til Germanerne: det var noen stakkarer som i klesveien langt fra kunne måle seg med de snobbete tyskerne, nemlig russiske krigsfanger. Mange av disse gikk i fillete frakker og en slags sko, ofte surret med filler og tau. De ofte alt for vide buksene forsøkte de så godt som de kunne å holde oppe med hyssing eller tykkere tau med knute på. På hodet hadde de enten noen fillete tibetaner-luer eller så ingenting. Det var et rystende syn. En brakkeby var reist utenfor fotballplassen, med høyt gjerde av piggtråd rundt. Når de skulle ut på arbeid for tyskerne gikk de i samlet tropp med en "gammel" tysker foran og en ditto etterpå. Det så så forferdelig trist ut at jeg, når jeg nå trekker dette frem fra minnene, nesten ikke klarer å holde tårene tilbake, selv idag, 50 år etter. Vi forsøkte jo etter fattig evne å lure oss til å hjelpe disse stakkars fangene. Skolebarna i Florø var smarte. En venn av meg fortalte at når russerne kom i samlet tropp, sigende inn over Strandgata med den gamle tyskeren foran og en av samme kaliber bak, passet ungene på. De hadde laget nistepakker til russerne og gjemte seg nede i lysgrøfta ved bakeriet til Trovik, nå baker Stokken, på hjørne av Strandgata og Trovikbakken. Dette visste russerne om så da den første tyskeren kom til hjørnet skyndte de fremste russerne på så godt de kunne, nærmest småsprang ned Trovikbakken, mens de bakerste russerne sakket farten og slik klarte de å få et område akkurat i svingen ned Trovikbakken hvor ingen av tyskerne hadde oversikt. Da kunne skolebarna reise seg opp og kaste pakkene til russerne som hadde en fantastisk teknikk når det gjaldt å ta imot pakkene. Russeleiren ble revet etter krigen, men lenge lå steinmurene der og minnet om stakkarene. Jeg husker at jeg var skuffet da den nye skolen ble reist, for jeg syntes at kommunen godt kunne ha kalt skolen for "RUSSELEIREN SKULE ".

   Mange barn og voksne hjalp russerfangene på mange forskjellige måter. Jeg husker best historien om min venn Gisle Dyvik, sønn til rektoren på realskolen. Rektor Dyvik kunne russisk. Han leste bøker på russisk Gisle hadde lest russisk og var utrolig flink selv om han måtte lese på egen hånd. Jeg leste sammen med ham noen ganger, men kom ikke stort lenger enn til å lære det Kyrilliske alfabetet å kjenne, og kanskje noen få setninger som fangene ofte brukte. Gisle derimot kunne snakke med fangene Gisle ble tatt av tyskerne med barberblader og fargestifter som han skulle gi til russerne. De tyskerne som forhørte Gisle sa at barberbladene var tenkt som våpen, de skulle skjære strupen over på vaktene og fargestiftene var beregnet til å maskere seg med slik at russerne kunne flykte. Det var tøffe forhør av Gisle, men han holdt på sitt at det slett ikke var meningen at det skulle brukes under flukt, men barberbladene brukte russerne når de laget vinger på de flotte fuglene og fargestiftene til de flotte mønstrene på vingene og kroppen av fuglene. En annen ting som kom fra russeleiren, og som tyskerne slett ikke klarte å forhindre fra å bli spredt ut over hele Florø, var de russiske fangenes fantastiske sanger. Du snakker om sangkor! Det var helt utrolig vakkert. Skulle tro fangene aldri hadde gjort noe annet enn å øve i sangkor! Tyskerne kom til Florø med den første luft-kompressoren og med den første "jernbanen". Den gikk fra Moloa og inn til den gamle tunnelen ved Helgøys. Ja, du hørte rett! "Men der er jo ingen skinner, ingen jernbanespor"? sier du. Det er riktig. Russiske krigsfanger bar skinnene fremfor lokomotivet og så tøffet loket til enden av skinnen. Deretter gikk fangene bak lokomotivet og tok den skinne-seksjonen som lokomotivet hadde vært på, og bar den foran lokomotivet og slik holdt de på helt inn til tunnelen. Gudene vite hvor mange dager det tok. Der var ikke engang "spor" igjen etter slitet deres. Med kompressor og jernbane laget russiske fanger den tunnelen som vi alle går og sier at tyskerne laget!  

ANGREP:

Det var mange allierte angrep på forskjellige mål i Florø. Det kunne være bombing fra fly eller angrep fra marinefartøy som kom over fra Shetland. Det jeg kan huske spesielt godt var den skoledagen det kom fly inn til Florø. Vi stormet ut av klasserommet, og jeg tror det må ha vært vill panikk, for vi sprang ikke i tilfluktsrommet, tror ikke engang at der var noe slikt på folkeskolen. Ut på skoleplassen sprang jeg, og var kommet bak flaggstangen som stod midt på plassen da jeg så flyet komme fra nord, over Bruflot sitt hus og rett mot meg. Den forferdelige ulingen som kunne høres når et fly kom rett imot oss og kom ganske nær, skar i ørene. Der ser jeg plutselig at to luker under flyet åpnet seg og ut kom en bombe. Jeg trodde min siste dag var kommet og bare lukket øynene. Tiden stod stille og da jeg kom til hektene igjen hadde ingenting skjedd. Bomben hadde ikke eksplodert! Noen dager etter, eller var det samme dagen? ble alle skolebarna stilt opp på geledd og opp i Likkjeåsen bar det. Tyskerne skulle sprenge bomba. Vi satt og ventet i en evighet. Så kom spruten av jord og stein, høgt over skolen, og så kom smellet. Noen sier at det var ikke bomben som eksploderte, men bare dynamittladningen som tyskerne hadde brukt. Jeg hørte rykte om at Jacob Bruflot hadde vært inne på marka og gravd opp bomba om natta. Det er helt utrolig hva folk kan finne på. Hva skulle nå Bruflot med ei bombe? og hvor skulle han gjøre av den?  Den andre episoden jeg kan huske var en kveld med måneskinn. Vi ungene gikk på skøyter på Skitnevatnet Da hørte vi denne forferdelige ulingen fra et fly som kom rett innover fra vest. Det hadde retningen mot Hestnes-marka og kom veldig lavt. Plutselig kom et forferdelig smell og samtidig hørte jeg en hvislende lyd og en fresing som vann på en glovarm stekepanne. Det var i isen like bortenfor der jeg stod. Tok bare noen få skøytetak bort og så en stor bombesplint nede i isen. Jeg vred av meg skøyta og brukte den som hakke og fikk opp bombesplinten. 

 

Det var sånne saker som vi ungene syntes var veldig spennende. Alle kameratene fikk se den, ta og føle på den, og jeg var selvsagt stolt som en hane. Jeg finner ikke bombesplinten igjen. Mor kan jo ha trodd det bare var noe skrap og kastet den, eller så ligger den langt inne på mørkeloftet en plass. RUSSISK FUGL: Her har jeg forsøkt å tegne en fugl, som ligner på de fuglene av tre, som de russiske fangene laget. Av tegningen ser en at vingene og veie ble "flettet"' av tynne spon som ble splittet opp i trestykkene med et barberblad. Vingedelen ble felt ned i trestykket som dannet kroppen og vele. Etter at fuglen var satt sammen ble vingene og veie farget med fargestifter eller lignende, i ganske skarpe farger.

  Det var ikke bare fugler fangene laget. Dersom en hadde en mynt av sølv eller nikkel-sølv kunne en få laget en flott ring med mønster gravert inn. Jeg har aldri truffet noen som vet hvordan russerne klarte å lage disse, for de hadde jo ikke tilgang til verktøy så vidt jeg vet. Av aluminium kunne de lage sigarett-etui og andre bokser med hengslet lokk.  GRENZZONE-BESCHEINIGUNG: (Grenseboerbevis) Under kan en se mitt grenseboerbevis. Han som har fylt det ut har ikke skrevet korrekt navn for mitt navn dengang var Bjørn Faste Liset (nå Bjørn Faste Bjartmann). Gjør oppmerksom på at Per Svardal som har skrevet ut passet, ikke hadde noe å gjøre med tyskerne, han var dengang lensmanns-betjent og ble siden lærer.

grensebevis.jpg (45477 byte)

Klikk for større bilete!